Hva er videokunst?

Bill Viola (1951, USA) er en av vår tids viktigste kunstnere innenfor audio-visuelle medier. Siden begynnelsen på 1970-tallet har arbeidene hans vært med på å definere føringene for bruk av film og video innen installasjonskunsten.

Hva er definisjonen på videokunst?
Hva skiller det fra for eksempel, kortfilm?
Er det som noveller versus korttekster?

av  Anne Schäffer
Nei, det er noe mer – men et klart svar har jeg ikke. Videokunst kan være privat, ikke bare personlig. Den er ofte dvelende. Det må ikke fortelle en sammenhengende historie, men den kan det. Det kan være med mennesker, og uten. Det kan være et kamera som beveger seg over en tapetsert vegg. Eller et nærbilde av et bukse-skritt der fuktighet langsomt brer seg fordi eieren urinerer i buksa. Det kan være en langsom sekvens der en mann suger på en babys arm! Det kan være en jødisk kvinne som forteller om deportasjonen av ektemannen og 531 andre norske jøder fra Oslo havn 26. november 1942 under krigen. Mens parallelt på sidelerretet ordlegges det et stillbilde av politiinspektør Knut Rød, mannen bak deportasjonen. Det kan være dokumentar – uten belegg eller forklaring.

Det kan være impresjonistisk, ekspresjonistisk, surrealistisk, post-moderne? Det kan være eksperimentelt, narrativt, subjektivt, – men ikke objektivt. Les mer

Mystikk og Manipulasjon og Monster

Grunntanken bak produksjonen er Mystikk og Manipulasjon og Monster.

Dataspill handler ofte om manipulering av regler og strategisk utnyttelse av disse. Hva skjer når vi utfordrer det etablerte? Tilfører nye og overraskende elementer, og ikke minst er det mulig?

Uten tvil , dataspill og den virtuell verden kommer til å endre seg til noe vi ikke lenger har kontroll over. Det er ikke så lenge til at spillkarakterer som Super Mario kommer til å gjør opprør. De er allerede provosert av å bli kontrollert og venter bare på muligheten til å ta kontroll over sitt eget liv i dataverden kun for å manipulere oss i det virkelig livet. Det store spørsmålet blir da ”hvem har kontroll over hvem?” Vi ser i dag konturen av at dataspill sakte men sikkert kommer til å ta over samfunnet vi lever i.

Dette er en utvikling vi selv har skapt, og kanskje det hele begynte det med Videokunst? Og hva er vidokunst annet enn kunst? Ofte er videokunst uforståelig, slitsom, kjedelig, banal, betagende, reflektert, skremmende, provoserende. Ofte sier det alt, og noen ganger ingenting. Med andre ord kunst som all annen kunst. Men kan man bruke videokunst til å manipulere menneske?

Vet spillkarakteren at den blir kontrollert?

“Jeg har stilt spørsmål som ”I hvilken grad kan spillkarakteren høre eller se dette”, og ”Hvordan oppfatter spillkarakteren dette?”, og ”Er spillkarakteren klar over at han blir kontrollert?”, og jeg har selvsagt fått mye latter til svar. Noen spillere ser ut til å mene at spillets verden er irrelevant, og at det ikke gir mening å snakke om at karakteren man styrer har noen form for selvstendighet eller egen vilje som et individ i en fiksjonsverden. Andre spillere ser derimot spillverdener som fiksjonsverdener på lik linje med film, og forsøker å gi fiksjonell mening til alle elementer. En vanlig oppfatning er blant annet at i strategispill har spilleren rolle som en fiktiv kommandør som ikke er representert i spillets verden, men som soldatene i spillet er bevisst på at er til stede.” Les mer på spillbloggen.

Er spillfigurer moralske?

Og i en vanlig verden, har handlinger konsekvenser – også juridisk.  - Det bør kunne være eiendomsrett på ting i dataspill, og det må være straffer. Det som er viktig, er at vi må skille mellom det vi virkelig gjør gjennom dataspill, og det vi gjør på liksom. Det er bare det vi virkelig gjør, vi kan være ansvarlige for. Ingen umiddelbar fare, altså, for at du skal bli arrestert på grunn av gårsdagens avansement i World of Warcraft.  - Men hvordan vet vi forskjellen på det vi virkelig gjør, og det vi gjør på liksom? Er ikke alt på liksom når vi går inn i et spill? Les mer.

Improvisert “videokunst” fra Århus

I Mars tok vi oss en tur til ARoS – et internationalt billed- og oplevelseshus i Århus for å se utstillingen ENTER ACTION – Digital Art Now. Vi laget en liten videosnutt av vår opplevelse i Århus.

Produksjonen skal foregå i KinoKino

Pilotprosjektet ”DLV 3009 – Do you think this is real?” skal oppføres i KINOKINO – Senter for kunst og film – høsten 09 og tilbys ungdomsskoleelever i Sandnes. KINOKINO er den gamle kinoen i Sandnes og skal være en ledende screeningarena og møteplass for nyskapende  kunstformidling.

Visjonen for KINOKINO Senter for kunst og film er: Det regionale senteret for kunst og film skal være en ledende screeningarena og møteplass for nyskapende kunstformidling. Gjennom kreativ bruk av teknologi i video, film, elektronisk kunst, animasjon, tegneserier og andre kunstneriske uttrykk skal vi initiere og invitere til nye uttrykks- og formidlingsformer og nye samarbeidskonstellasjoner.

Målet –  Den faglige ambisjonen med KINOKINO, er å være et åpent møtested, et sted å være og å bli kjent med andre, et sted der det til stadighet foregår aktiviteter på et høyt nivå. Senteret skal vektlegge nye ideer og retninger, og skal på kort tid kunne ta i mot gode prosjekter.

Dataspill i bokform for ungdom

MEPÅNO av Ole-Petter Arneberg:

Si hei til Ole-Petter Arneberg – et 20 år gammelt skrivefantom som har sin dannelse ikke fra rikskringkastingens Sjonkel Rolf, men fra brødrene Super-Mario og Wachowski. Korttekstene i MEPÅNO zapper uanstrengt mellom forskjellige virkelighetsplan: Jeg-personen duellerer i det ene øyeblikket med Hedda Gabler, i det neste med superskurken Psycho Mantis fra Metal Gear Solid. Det er svimlende, urovekkende og annerledes enn det meste du har lest på norsk.