Alle ungdomskoleelever i Sandnes vil fra 28 sep få ta del i produksjonen ” DLV3009 – Do you think this is real?” Opplevelsesdagen på Kinokino i Sandnes vil skape en virtuell sone hvor elevene utfordres gjennom å sette kjente medier som dataspill, videokunst og animasjon inn i en ny og innovativ kulturell ramme. Interaktiv kunstlek er blitt et begrep som har et stort uutnyttet kunstnerisk potensial. Gjennom kunsten forsøker produksjonen “Do you think this is real?” å tegne opp et helt nytt kreativt landskap.

Medvirkende
Vegard Hoel – Animatør
Anne Klovning – Videokunstner
Jon Garcia DePresno – Aktiv gamer

Dataspillforsker Kristine Jørgensen sier på forskning.no at det blir forsket på forholdet mellom spillere og spillkarakterer og foreløpig har man kommet til at denne typen kommunikasjon som kombinerer spillets verden med spillets regler er fullstendig selvsagt. Man godtar elementer som ikke kan forklares ut fra en naturlig tilhørighet med spillets verden fordi de tilfører verdifull informasjon som hjelper spilleren å forstå spillereglene og til å spille spillet. Videre understreker hun at Forskningen bidrar til kunnskap som er viktig for samfunnet ellers. Vi øker forståelsen for dataspillet som egen kunstform og estetisk praksis, og dermed får en bedre forståelse for hvordan dataspill opererer på egne termer og hvordan de
relaterer til andre kunstformer.

Dataspill kan være så mye, men også spill som The Endless Forest.

“The Endless Forest is a multiplayer online game for Windows in which the player is a deer in a peaceful forest without goals or the ability to chat. Unique pictograms above registered deer’s heads represent their names. Players communicate with one another through sounds and body language. During ABIOGENESIS, every deer runs around, rubs against trees, or sits next to sleeping deer to cast Forest Magic on one another or party under a night sky filled with floral fireworks in a spectacle, created in realtime, by authors whenever the mood hits them “

Anmiasjon kan være så mye, blant annet denne kultfilmen fra Belgia:

«Kaos i landsbyen» er ein animert film med små plastleikefigurar. Det er ein type film der kritikarar må ty til luftige adjektiv som «galen» og «genial». Under Den norske filmfestivalen i Haugesund blir filmen vist både i Barnefilmfesten og i «vaksenprogrammet», men «Kaos i landsbyen» er ingen film det kan setjast aldersgrense på. Den appellerer i første rekkje til den kaosdyrkande anarkisten i publikum.  - Er det morosamt for oss sjølv, så går vi for det. Det er slik vi arbeider, seier regissør Stéphane Aubier til Klassekampen. «Kaos i landsbyen» vart plukka ut til det offisielle programmet i Cannes i år, der Pixars «UP» elles også var opningsfilm, noko som fortel mykje om den aukande statusen til animasjon. Aubier og Patars film overraska og mora mange i Cannes, men det er ikkje fyrste gong belgiarane har sett arbeida deira. «Kaos i landsbyen» byrja som ein fjernsynsserie i Belgia, og dei har også laga andre korte filmar og reklamekampanjar som har vore svært populære, men dei syntest ikkje dei fekk ut alle ideane i det korte formatet. Les mer:

Thebeast er en kunstvideo som vi skal vise på Kinokino fra den 28. sep. Målsettingen med denne delen av produksjonen er å formidle videokunst med en filosofisk ramme. En kunstvideo bygger på historikken fra billedkunst og kunsthistorien. Derfor har den en helt annen oppbygning, og må sees og oppleves på en annen måte enn kinofilm. Ungdommen blir av videokunstner Anne Klovning utfordret på det tradisjonelle synet på film og filmvisning.

Bill Viola (1951, USA) er en av vår tids viktigste kunstnere innenfor audio-visuelle medier. Siden begynnelsen på 1970-tallet har arbeidene hans vært med på å definere føringene for bruk av film og video innen installasjonskunsten.

Hva er definisjonen på videokunst?
Hva skiller det fra for eksempel, kortfilm?
Er det som noveller versus korttekster?

av  Anne Schäffer
Nei, det er noe mer – men et klart svar har jeg ikke. Videokunst kan være privat, ikke bare personlig. Den er ofte dvelende. Det må ikke fortelle en sammenhengende historie, men den kan det. Det kan være med mennesker, og uten. Det kan være et kamera som beveger seg over en tapetsert vegg. Eller et nærbilde av et bukse-skritt der fuktighet langsomt brer seg fordi eieren urinerer i buksa. Det kan være en langsom sekvens der en mann suger på en babys arm! Det kan være en jødisk kvinne som forteller om deportasjonen av ektemannen og 531 andre norske jøder fra Oslo havn 26. november 1942 under krigen. Mens parallelt på sidelerretet ordlegges det et stillbilde av politiinspektør Knut Rød, mannen bak deportasjonen. Det kan være dokumentar – uten belegg eller forklaring.

Det kan være impresjonistisk, ekspresjonistisk, surrealistisk, post-moderne? Det kan være eksperimentelt, narrativt, subjektivt, – men ikke objektivt. Les mer

Grunntanken bak produksjonen er Mystikk og Manipulasjon og Monster.

Dataspill handler ofte om manipulering av regler og strategisk utnyttelse av disse. Hva skjer når vi utfordrer det etablerte? Tilfører nye og overraskende elementer, og ikke minst er det mulig?

Uten tvil , dataspill og den virtuell verden kommer til å endre seg til noe vi ikke lenger har kontroll over. Det er ikke så lenge til at spillkarakterer som Super Mario kommer til å gjør opprør. De er allerede provosert av å bli kontrollert og venter bare på muligheten til å ta kontroll over sitt eget liv i dataverden kun for å manipulere oss i det virkelig livet. Det store spørsmålet blir da ”hvem har kontroll over hvem?” Vi ser i dag konturen av at dataspill sakte men sikkert kommer til å ta over samfunnet vi lever i.

Dette er en utvikling vi selv har skapt, og kanskje det hele begynte det med Videokunst? Og hva er vidokunst annet enn kunst? Ofte er videokunst uforståelig, slitsom, kjedelig, banal, betagende, reflektert, skremmende, provoserende. Ofte sier det alt, og noen ganger ingenting. Med andre ord kunst som all annen kunst. Men kan man bruke videokunst til å manipulere menneske?

“Jeg har stilt spørsmål som ”I hvilken grad kan spillkarakteren høre eller se dette”, og ”Hvordan oppfatter spillkarakteren dette?”, og ”Er spillkarakteren klar over at han blir kontrollert?”, og jeg har selvsagt fått mye latter til svar. Noen spillere ser ut til å mene at spillets verden er irrelevant, og at det ikke gir mening å snakke om at karakteren man styrer har noen form for selvstendighet eller egen vilje som et individ i en fiksjonsverden. Andre spillere ser derimot spillverdener som fiksjonsverdener på lik linje med film, og forsøker å gi fiksjonell mening til alle elementer. En vanlig oppfatning er blant annet at i strategispill har spilleren rolle som en fiktiv kommandør som ikke er representert i spillets verden, men som soldatene i spillet er bevisst på at er til stede.” Les mer på spillbloggen.

Er spillfigurer moralske?

Og i en vanlig verden, har handlinger konsekvenser – også juridisk.  - Det bør kunne være eiendomsrett på ting i dataspill, og det må være straffer. Det som er viktig, er at vi må skille mellom det vi virkelig gjør gjennom dataspill, og det vi gjør på liksom. Det er bare det vi virkelig gjør, vi kan være ansvarlige for. Ingen umiddelbar fare, altså, for at du skal bli arrestert på grunn av gårsdagens avansement i World of Warcraft.  - Men hvordan vet vi forskjellen på det vi virkelig gjør, og det vi gjør på liksom? Er ikke alt på liksom når vi går inn i et spill? Les mer.

I Mars tok vi oss en tur til ARoS – et internationalt billed- og oplevelseshus i Århus for å se utstillingen ENTER ACTION – Digital Art Now. Vi laget en liten videosnutt av vår opplevelse i Århus.